Barneloven sier at den som føder, også er mor. Likevel dro Mette-Marit til India for å hjelpe til i en surrogatsak. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix.
Er det greit at nordmenn drar til India og leier en fattig kvinne til å føde barn for seg for 800.000 kroner?
Kronprinsesse Mette-Marits tur til India for å medvirke til surrogati ble med rette regnet som en sterk politisk handling.
Les også: Mette-Marit tok seg av surrogatbarn i India
I Norge er eggdonasjon forbudt, og barneloven slår entydig fast at den som føder barnet også er barnets juridiske mor.
Norsk lov åpner ikke for at man gjør en avtale om at en annen kvinne bærer frem et barn som senere blir overtatt.
Kilde: Lovdata.
Barneloven er klinkende klar:
Den som føder barnet er mor til barnet.
En avtale om å føde for andre er ikke bindende.
Klarere kan ikke Stortinget si at surrogati ikke er lov. Likevel hoppet Mette-Marit over en planlagt slottsmiddag i Oslo den 25. oktober i år for å dra på privat besøk i India. Senere kom det frem at hun var på Manav Medicare Center for å ta hånd om to nyfødte babyer, født av en surrogatmor for et homofilt par i Norge.
- Noen ganger i livet står man i en vanskelig situasjon med få eller ingen gode løsninger. Det er i slike situasjoner at man må gjøre vanskelige valg, selv om det kan ha en pris. Jeg opplevde dette som en slik situasjon. For meg handlet dette om to nyfødte barn som lå alene på et sykehus i New Delhi. Jeg var den som kunne reise. For meg var det viktig å bidra med deg jeg kunne gjøre, sier kronprinsessen gjennom kongehusets kommunikasjonssjef Marianne Hagen.
Senere har debatten rast, men Mette-Marit står fast på sitt: - Jeg ville gjort det samme igjen
Stortinget ønsker ikke at noen leier andre til å føde for seg. I enkelte saker kan totalkostnadene komme opp i 800.000 kroner, og det er mange eksempler på at surrogatmødrene får betalt.
Dette er i strid med det et klart flertall på Stortinget ønsker.
Årsaken er blant annet at barn skal kunne kjenne sitt biologiske opphav, og at surrogati kan være psykisk ødeleggende for de fattige kvinnene som gjennomgår svangerskap for å gi bort barnet sitt.
Derfor har både barneloven og bioteknologiloven klare regler for å forhindre surrogati.
Uansett hva som avtales, er det den fødende kvinnen som etter norsk lov er juridisk mor til barnet. Det er ingen automatikk i at man kan adoptere barna inn i Norge, og det er straffbart å gi feil opplysninger for å få barne inn i folkeregisteret.
Vi har sett eksempler på statsløse barn – og det er nylig innført et amnesti i Norge for å ordne opp for surrogatbarn som på en eller annen måte er «jukset» inn i Norge.
Les også: Midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap for barn født av surrogatmor i utlandet
Amnestiet forutsetter at farskapet er rettmessig fastsatt i utlandet, at overdragelsen av barnet ikke har skjedd med tvang, og at identititen til surrogatmoren skal være kjent.
Dette er viktige prinsipper, men det aller viktigste prinsippet er å sikre barn trygge vilkår – og huske at barna ikke velger sin egen opprinnelse. Derfor har norske myndigheter i enkelte tilfeller latt nåde gå for rett.
Når man leser utredninger og lover, er det soleklart at norske myndigheter ikke ønsker å tillate surrogati.
Her kan du lese argumentene for: Surrogatiforeningen
Folk som drar til utlandet for å leie en kvinne til å føde for seg, gjør det på tvers av det politiske Norge.
Norske myndigheter i utlandet vil ikke veilede eller legge til rette for surrogati, og det understrekes at det ikke er noen automatikk i at man kan ta med seg barna hjem til Norge.
Arbeiderpartiets familiepolitiske talsmann Aril Stokkan-Grande sier rett ut: - På vegne av partiet kan jeg si at det er helt uaktuelt å vurdere surrogati i Norge. Det kommer til å være et forbud mot dette i lang tid framover.
Det er ikke helt greit å kjøpe barn i utlandet.
